4 måneder i sorgen

I dag er det 4 måneder siden vår kjæreste Viktor døde.

4 både lange og korte måneder.

Av og til kjennes det som en evighet siden.
For vi har venta sånn, venta hver dag på at han skal komme hjem igjen.
Venta på at dette marerittet skal være over...

Men det blir ikke over.

Det er slik det blir framover.

Erkjennelser.

Andre ganger kjennes det som det var i går. Eller i dag.

Alle detaljer, alle tanker, alle følelser kjennes så nært.

Jeg så min aller kjæreste dø.

Jeg så ham sovne inn og bli borte.
Minnene om den vonde virkeligheten.

Det er fortsatt like uvirkelig i dag.

Vi får dagene til å gå, og kan drive med mye annet som får tankene unna.

 Men det er der hele tiden.

Han er i våre tanker, i vår bevissthet i de fleste av våre våkne timer.

Og i søvnen.

I går kveld måtte vi lukte på parfymen hans, som står i skapet på badet.

Det lukta pappa... Det lukta godt, det.

Vi savner han hver dag.

I våre hjerter, til vi møtes igjen.

1997