Tiden og dagene etter at Viktor ble borte, og før begravelsen, gikk sakte og fort på en gang.
Mye å tenke på, mye praktisk som måtte gjøres.
Gjester kom og dro.
Lørdag etter begravelsen drog de siste; mamma og pappa, Silje, Rakel og ungene.
Stille i huset.
Bare oss.
Bare tre igjen.
Vi har vært bare oss tre før også. Mange ganger.
Vi vet at vi klarer det. Noen dager om gangen. Men nå er det ikke bare for en periode.
Vi leser bøker om pappaer som er døde.
Vi synger sammen.
Tar oss selv i å se ut av vinduet og vente på ham.
Ingen vits i å lage middag enda? Før Viktor kommer....
Tar dagene en for en.
Klarer ikke tenke lenger fram enn man må.
Må ta tak i det praktiske med skifterett og bank og forsikringer og NAV osv.
Få oversikt.
Det krever sitt.
-----
Døren låses, porten lukkes,
alt er gjort for aller siste gang
Gi meg hånden før du reiser,
sett deg ganske stille på mitt fang
Om det som er forbi er forbi,
da har jeg noe vakkert å si
Alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg
Aldri skal jeg glemme det du er for meg
Være sammen, siden skilles
det er veien hver og en må gå
La oss ikke være triste
selv om det er oss det gjelder nå
Om det som er forbi er forbi
da har jeg noe vakkert å si
Alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg
Aldri skal jeg glemme det du er for meg
Døren låses, porten lukkes
alt er gjort for aller siste gang
Om vi siden aldri møtes
kan jeg være hos deg i min sang
Om det som er forbi er forbi
da har jeg noe vakkert å si
Alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg
Aldri skal jeg glemme alt du var for meg.
Denne sangen, fra Portveien 2, ble sunget av Trine-Lise i begravelsen.
Nesten hver kveld syngen vi denne sammen, jeg og ungene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar